En av de første tingene som slo meg som ukjent - eksotisk, til og med - da jeg først tråkket foten på det europeiske kontinentet for noen år siden som student, var drikkevannssituasjonen.
"Gass eller ingen gass?" "Bobler eller ingen bobler?" Jeg ville blitt spurt når jeg satte meg ned for å spise.
I motsetning til hjemme, hvor valget mellom stillestående vann fra springen og sprudlende mineralvann var en luksus forbeholdt finere restauranter, så sistnevnte ut til å være standard overalt i Europa. Og så, som en generelt tørst person som liker at vannet hans er kaldt, flatt og akkompagnert av massevis av isbiter (en ekte europeisk sjeldenhet) mens du spiser ute, tok det litt å venne seg til å hydrere. Selv å kjøpe flaskevann viste seg å være skremmende ettersom kullsyreholdige varianter dominerte butikkhyllene.
I de fleste byer viste imidlertid offentlige drikkefontener seg å være et velkomment tilfluktssted fra brus. Kjedelig, flatt vann fra springen strømmet ut fra disse fontenene - akkurat slik jeg liker det.
Men det er ikke slik de fleste europeere liker det.
Og dette er grunnen til at Paris har annonsert planer om å installere vannfontener som avgir kulde, refererer hengsler parkeringsvann i alle de 20 arrondissementene. Målet? For å holde bobleelskende innbyggere – folk som ellers ville unngå offentlige drikkefontener på grunn av mangel på kullsyre – i alle lommer av byen sunt hydrert samtidig som de reduserer avfall av plastflasker.3
